Nå er enda en tur gjennomført, og jeg er altfor dårlig til å oppdatere tidligere turer, så prøver å få med hele turen i ett denne gang.
Først var vi to, så ble vi tre, så var vi to igjen, så ble vi fem, så seks, plutselig sju og til slutt var vi åtte som reiste ned. Ikke verst det da! :D
Reisen startet 16.05.10 kl 00:30 fra Mandal. Var 4 forventningsfulle og trøtte jenter som kjørte til Søgne for å hente Lotte, deretter gikk turen videre til Oslo. Superkvinnen Siren kjørte hele veien inn, selv om det var planlagt at vi skulle bytte på det. :)
Vel fremme på Gardermoen hadde overtrøttheten tatt overhånd, og jeg fniste av hva som helst rett og slett. Kenth tok fly opp fra Kristiansand til Oslo, så vi møtte han på Gardermoen. Husker svært lite av de timene vi ventet, samt flyturen ned. Bortsett fra den forferdelige turbulensen under nedstigningen (holdt på å spy, besvime, krepere og hva verre er..) Og i tillegg når vi nesten var nede, så tok flyet avsted oppover igjen, med den meldingen om at rullebanen ikke var klar, som piloten hadde blitt fortalt.. (Vært med på det ei gang før, ikke særlig gøy..) Og det var jo ikke spesielt gøy å måtte opp igjen, ettersom jeg var i svært dårlig fatning etter all turbulensen nedover.
Men, vi landet nå iallefall trygt heldigvis. :) Og den helve*es tradisjonen om å klappe når en lander, den MÅ folk få lagt fra seg! Ærligtalt, det er en selvfølge at piloten skal kunne jobben sin, og få oss trygt på bakken igjen.. Jeg klapper ikke for minibanken når den spytter ut penger til meg, jeg smiler heller bare litt lettet til den!
Det finnes sikkert flere versjoner om hvorfor man klapper når man lander, det jeg har hørt er iallefall: Før var det mange av charterflyene som styrtet, altså av de første turene som gikk. Og det var stor risiko å reise med fly. Dermed begynte folk å klappe når flyet kom ned igjen på riktig måte.
Nå er det jo sånn at jeg forventer å komme meg ned igjen i et uskadd fly, og det er faktisk ikke så menge flystyrt som tidligere. Så slutt å klapp folkens, piloten samt crewet SKAL kunne jobben sin, og SKAL få oss ned igjen i one piece!
Uansett, må jo nevne at Larnaca flyplass må være den raskeste og fineste flyplassen jeg har sett noen gang, eneste ulempen med å komme seg fort gjennom alt av immigration og sånt, er jo det at man må vente på baggasjen uansett.
Satt og ventet litt på å komme oss avsted med bussen, og vi kommenterte litt på en av guidene, han flørtet nemlig med en av de eldre herrene på bussen. (en full mann som satt med Kenth på flyet) Ei jente på rundt fire år fikk jo med seg dette, og spurte pappaen sin om hva det var. Så sa faren så fint: Det finnes noen spesielle personer, og han er en av de. (husker ikke ordrett hva han sa, men var noe sånt.) Så kommenterer dattera igjen: Mener du sånn homo? Hahahaha. Trodde vi skulle dø av latter, og det likte jo både faren og dattera, så de spilte jo bare mer på det. Mor til denne ungen var jo ikke spesielt glad, og regner med han ikke fikk seg noe på hele turen rett og slett..
Når vi endelig kom frem, så var det kun kattevask, skift og leting etter restaurant som gjaldt, samt leting over hele byen etter Ihme og Kige.
Fant ikke favorittrestauranten første kvelden vi var der nede, men andre kvelden var vi utrolig heldige! Carabel (Clarabel?) er virkelig å anbefale om noen skal til Ayia Napa, der kan de alt fra matlaging til service. Pluss at de har en fin kelner der i tillegg. :P
Vi reiste jo "utenom sesongen" for ungdommer, og de første dagene der nede var jo ikke overfylt med partyglade mennesker, men helt greit syns jeg. Var vel onsdagen eller torsdagen det kom litt flere folk i gatene og på utestedene. Men da var det veldig fullt syns nå jeg, men jeg har aldri vært på et sånt partysted før, så har vel ikke så mye peiling. Men uansett, hadde det vært flere der, så hadde jeg nok ikke trivdes, så er glad vi reiste utenom sesongen. :)
Jeg er som kjent ikke så glad i å stå opp så tidlig på morran, så ble bare stranda på meg en gang, resten av dagene ble tilbringt ved bassenget, sånn utenom en dag med shopping da. :)
Møtte mange interessante personer der nede, deriblant batteri-svenskene.
Vi spurte svenskene om ikke de kunne spille litt høyere musikk, når vi satt ved bassengkanten. Joda, de måtte bare ta ut miniboomblasteren, og heller spille med batterier.. Tok de godt og vel en halv time før de fant ut hvordan disse batteriene skulle brukes.. Så Siren slo av en god og tørr vits om hvor mange svensker som skulle til for å bytte batterier.. :P
Så møtte jeg noen utrolig hærlige folk fra Israel, så skal ikke se bort i fra at neste tur går dit! Hadde jo vært veldig greit med egen guide og sånt. :D
Alt i alt en toppers tur, er sikkert masse jeg har glemt og nevne her, og masse jeg har utelatt med vilje. What happens in Napa, stays in Napa! :P
Takker så mye for turen folkens, hadde ikke vært det samme uten hver eneste av dere! :D
