Se for deg en velformet linje med en liten bue, sydd stramt sammen med mekanisk makt. Et stykke med stoff som er vevd tett i tett, over og under, stivt. Den høye vakre buen, penere enn akveduktene bygd av romerene, som setter sitt preg på hele verket. Den slanke, sterke stetten som holder alt oppe. Fargene som spraker sammen til et fyrverkeri av ett kunstverk!
Jeg kan høre de rope: la meg bli din, ta meg med hjem!
Det er bare noen av tankene som dukker opp når jeg tenker på ekte kjærlighet.. Kjærligheten for sko!
Ingenting kan måles med den følelsen jeg får når jeg kjøper ett perfekt par.
Føler forsiktig over hele skoen med fingrene mine, setter inn alt av sanser, lar tankene fly på hvor mye som skulle til bare for at jeg skulle få lov til å kjøpe akkurat dette paret, jo de er mine tenker jeg!
Sko er ikke en fetish, det er kjærlighet!
Å kjenne perfekte sko på beinene mine setter hele verden i ett nytt perspektiv for meg, bokstavelig talt. Jeg er hverken høy eller lav, jeg er midt i mellom, så det er godt jeg kan gjøre noe den ene veien iallefall.
Jeg kom nettopp hjem fra ferie, 17 dager på filippinene. Det er ett ubeskrivelig vakkert land, med shoppingmuligheter som ikke ligner grisen! Jeg brukte godt og vel 8 timer bare på å shoppe 6 par sko, men de var jo perfekte!
Jeg blir misfornøyd om jeg reiser på ferie et sted, og kommer hjem uten nye sko. Ja, jeg blir vel rett og slett gretten faktisk! Men tenk deg at du reiser avsted i håp om å finne ekte kjærlighet, og kommer hjem med ett par usle flipflopper, det ødelegger endel. Just sayin' ...
onsdag 4. mai 2011
onsdag 9. mars 2011
Jorda rundt på 34 dager?
Waka Waka!
I begynnelsen av februar reiste jeg og Siren ned til Sør-Afrika for å besøke Sirens vakre søster, Silje. Det ble en tur med masse opplevelser og spenning!
Som vanlig ble vi jo tauet inn i tolla når vi skulle inn i landet. Opplysning til uvitende baileysdrikkere: Baileys går som sprit i Sør-Afrika, og det er en maksgrense på 1 liter pr pers! Kom oss jo greit ut av det, måtte bare betale 100 kr hver, men er uansett sure penger!
Kom oss på stranda også en av de første dagene der nede, etter en 30-45 minutters tog-tur. Stor og fin strand, med enorme bølger og sinnsykt med strømninger. De hadde observert en hai der en time før vi kom, men vannet var fullt av folk, så stakk nå iallefall tærne i vannet for å kjenne etter litt. :) Høyvannet kom overraskende fort der, mens vi lå og solte oss, noe som endte med at vi heller tok turen for å finne noe mat og diverse. Mens vi satt der gikk det en alarm, tenkte ikke så mye over det egentlig, før lengden på lyden begynte å irritere litt. Så gikk bort på stranda for å sjekke dette, og joda, der står alle på stranda og ser utover, nesten ingen i vannet, en ny hai er observert!
Det er helt forferdelig hvor fort jeg glemmer ting, kjenner jeg må grave endel for å huske alt vi gjorde! Så nevner heller bare de store opplevelsene..
Safari! V.I.P campers for life! Tiiidlig på en søndagsmorran tok vi taxi til flyplassen i Cape Town for så å ta fly videre til Johannesburg, hvor vi skulle overnatte på et "ubestemt" hotell/lodge. Var mye styr før vi fant ut av hvor vi skulle bo, etter elendige opplysninger fra reiseagenten vår, Paul. Alt ordnet seg etter noen timer og vi sov vel nesten resten av den dagen.
Ble hentet tidlig på morran igjen på mandagen, og var virkelig ikke klare for 6 timers minibuss-tur sammen med 8 andre mennesker, men hoppet nå i det, bokstaveligtalt. Mohombi med Bumpy Ride gikk mang en gang på repeat oppi hodet mitt, ettersom det virket som om sjåføren søkte seg inn på alt det fantes av humpler i veien.
Kom endelig frem til lønsjplassen (lønsj ikke inkludert), hvor vi skulle deles opp i grupper for lodgere og campere. Var heldigvis bare meg, Siren og Alexandra (ei fra New York) som skulle på hardcore camping. Kjørte videre herfra og inn i Kruger Nasjonalpark, hvor vi fikk se 3 av the big 5 første dagen, nesehorn, elefant og giraff. Så endel andre dyr også, men man kan da ikke huske alle detaljer.
De to neste dagene var det opp klokke fem om morran, ut å kjøre halv seks, kjørte til ett-to da var det tid for lønsj (ikke inkludert i prisen) så kjørte vi videre frem til klokka seks-syv på kvelden, da var det middag på gang. Må jo også nevne at vi bodde i telt på en campinplass, med felles toalett og dusj, med felles mener jeg at vi delte med alle på campingen inkludert insekter, store og små krypdyr og fugler.
En av kveldene var vi på kveldskjøring fra åtte til halv elleve, da fikk vi sett noe som kunne vært verdens minste slange, samt tre sjakaler. Så var i bunn og grunn ikke en nevneverdig tur for vår del.
Siste dagen var vi så heldige og fikk se en leopard på så kloss hold som mulig i parken, samt løver som hadde sex 5-7 meter foran oss. :)
Siste kvelden skulle vi sove på lodge, hvor vi fikk se hvordan de andre hadde hatt det. Det var rett og slett til å begynne å grine av! Fire harde vegger, et tak, ei ordentlig seng med myggnetting hengene over, glassvinduer, eget toalett, dusj uten insekter og andre tilskuere, 3 retters middag, alkohol! Kunne ikke blitt bedre, rett og slett himmelsk! :D
Cagediving med hvithaier! Var ikke noe V.I.P med denne turen, men vi var de eneste jentene i transferbussen fra Cape Town i alle fall. :P
30 stk på en ankret katamaran der hvor Det Indiske Hav og Atlanterhavet møtes, kan love deg det var mange som var sjøsyke, inkludert 3 sørlendinger!
Buret ble senket, var vel rundt 2,5 meter høyt, 4 meter bredt og 50 cm dypt, og dette mente de var designet for 7 personer. Joda, gikk jo greit, men hadde jo lite kontroll over kroppen når bølgene slo som verst, en fot her og en arm der, jadda! men gikk jo greit iallefall, når vi endelig kom uti etter halvannen - to timer. Og det var en opplevelse uten like! Anbefales virkelig!! Men ta med sjøsyketabeletter! :)
Etter alle hadde vært uti buret kjørte vi bort til Seal Island, hvor vi fikk sett tusenvis av seler, i og for seg ikke det mest spennende, men kommer aldri til å glemme det, mest pga jeg har aldri luktet og håper jeg aldri kommer til å lukte på noe verre i hele mitt liv!
Det hele ble foreviget av en kameramann som var litt for glad i Silje, noe som kommer godt frem i et klipp av filmen. :)
På vei hjem fra Sør-Afrika fikk jeg spørsmålet om jeg kunne følge Kristin ned til Malaysia, så fort som mulig, noe jeg ikke hadde noe i mot!
-
Så da reiste jeg og Kristin til Kuala Lumpur 28.02.11, og jeg fikk et lite gjensyn med det sjeldne hellet mitt, som førte til at det ikke var noe ledig retur før 08.03.11!
Ble ikke så mye opplevelser der nede, men fikk nå iallefall sett Batu Caves, som er et tempel inne i ei hule 272 trappetrinn opp i fjellet. :)
På vei ned igjen møtte vi på endel apekatter, noe Lyn syns var litt gøy, frem til ho prøvde å klappe en av apekattbabyene, og vi nesten ble angrepet av far, onkel, fetter eller bror til denne babyen. Fikk iallefall mine bein til å skjelve resten av trappetrinnene ned! Hjalp jo iallefall ikke at Kristin følte det tryggest å støtte seg til meg!
Ellers ble det bare shopping (4 nye par sko kjøpt inn!), bassengkos og avslapping, og litt jobbing da. :)
-
I følge lærerutdanningswikien -eleviki- så er jordas omkrets ved ekvator 40 075,02 km.
Jeg har ikke kunnet finne frem hvor langt det er i flydistanser til Sør-Afrika og Kuala Lumpur, men jeg vet med sikkerhet at det er over 10 000 km pr tur.
Og det betyr jo da at jeg har flydd jorda rundt på 34 dager.
I begynnelsen av februar reiste jeg og Siren ned til Sør-Afrika for å besøke Sirens vakre søster, Silje. Det ble en tur med masse opplevelser og spenning!
Som vanlig ble vi jo tauet inn i tolla når vi skulle inn i landet. Opplysning til uvitende baileysdrikkere: Baileys går som sprit i Sør-Afrika, og det er en maksgrense på 1 liter pr pers! Kom oss jo greit ut av det, måtte bare betale 100 kr hver, men er uansett sure penger!
Kom oss på stranda også en av de første dagene der nede, etter en 30-45 minutters tog-tur. Stor og fin strand, med enorme bølger og sinnsykt med strømninger. De hadde observert en hai der en time før vi kom, men vannet var fullt av folk, så stakk nå iallefall tærne i vannet for å kjenne etter litt. :) Høyvannet kom overraskende fort der, mens vi lå og solte oss, noe som endte med at vi heller tok turen for å finne noe mat og diverse. Mens vi satt der gikk det en alarm, tenkte ikke så mye over det egentlig, før lengden på lyden begynte å irritere litt. Så gikk bort på stranda for å sjekke dette, og joda, der står alle på stranda og ser utover, nesten ingen i vannet, en ny hai er observert!
Det er helt forferdelig hvor fort jeg glemmer ting, kjenner jeg må grave endel for å huske alt vi gjorde! Så nevner heller bare de store opplevelsene..
Safari! V.I.P campers for life! Tiiidlig på en søndagsmorran tok vi taxi til flyplassen i Cape Town for så å ta fly videre til Johannesburg, hvor vi skulle overnatte på et "ubestemt" hotell/lodge. Var mye styr før vi fant ut av hvor vi skulle bo, etter elendige opplysninger fra reiseagenten vår, Paul. Alt ordnet seg etter noen timer og vi sov vel nesten resten av den dagen.
Ble hentet tidlig på morran igjen på mandagen, og var virkelig ikke klare for 6 timers minibuss-tur sammen med 8 andre mennesker, men hoppet nå i det, bokstaveligtalt. Mohombi med Bumpy Ride gikk mang en gang på repeat oppi hodet mitt, ettersom det virket som om sjåføren søkte seg inn på alt det fantes av humpler i veien.
Kom endelig frem til lønsjplassen (lønsj ikke inkludert), hvor vi skulle deles opp i grupper for lodgere og campere. Var heldigvis bare meg, Siren og Alexandra (ei fra New York) som skulle på hardcore camping. Kjørte videre herfra og inn i Kruger Nasjonalpark, hvor vi fikk se 3 av the big 5 første dagen, nesehorn, elefant og giraff. Så endel andre dyr også, men man kan da ikke huske alle detaljer.
De to neste dagene var det opp klokke fem om morran, ut å kjøre halv seks, kjørte til ett-to da var det tid for lønsj (ikke inkludert i prisen) så kjørte vi videre frem til klokka seks-syv på kvelden, da var det middag på gang. Må jo også nevne at vi bodde i telt på en campinplass, med felles toalett og dusj, med felles mener jeg at vi delte med alle på campingen inkludert insekter, store og små krypdyr og fugler.
En av kveldene var vi på kveldskjøring fra åtte til halv elleve, da fikk vi sett noe som kunne vært verdens minste slange, samt tre sjakaler. Så var i bunn og grunn ikke en nevneverdig tur for vår del.
Siste dagen var vi så heldige og fikk se en leopard på så kloss hold som mulig i parken, samt løver som hadde sex 5-7 meter foran oss. :)
Siste kvelden skulle vi sove på lodge, hvor vi fikk se hvordan de andre hadde hatt det. Det var rett og slett til å begynne å grine av! Fire harde vegger, et tak, ei ordentlig seng med myggnetting hengene over, glassvinduer, eget toalett, dusj uten insekter og andre tilskuere, 3 retters middag, alkohol! Kunne ikke blitt bedre, rett og slett himmelsk! :D
Cagediving med hvithaier! Var ikke noe V.I.P med denne turen, men vi var de eneste jentene i transferbussen fra Cape Town i alle fall. :P
30 stk på en ankret katamaran der hvor Det Indiske Hav og Atlanterhavet møtes, kan love deg det var mange som var sjøsyke, inkludert 3 sørlendinger!
Buret ble senket, var vel rundt 2,5 meter høyt, 4 meter bredt og 50 cm dypt, og dette mente de var designet for 7 personer. Joda, gikk jo greit, men hadde jo lite kontroll over kroppen når bølgene slo som verst, en fot her og en arm der, jadda! men gikk jo greit iallefall, når vi endelig kom uti etter halvannen - to timer. Og det var en opplevelse uten like! Anbefales virkelig!! Men ta med sjøsyketabeletter! :)
Etter alle hadde vært uti buret kjørte vi bort til Seal Island, hvor vi fikk sett tusenvis av seler, i og for seg ikke det mest spennende, men kommer aldri til å glemme det, mest pga jeg har aldri luktet og håper jeg aldri kommer til å lukte på noe verre i hele mitt liv!
Det hele ble foreviget av en kameramann som var litt for glad i Silje, noe som kommer godt frem i et klipp av filmen. :)
På vei hjem fra Sør-Afrika fikk jeg spørsmålet om jeg kunne følge Kristin ned til Malaysia, så fort som mulig, noe jeg ikke hadde noe i mot!
-
Så da reiste jeg og Kristin til Kuala Lumpur 28.02.11, og jeg fikk et lite gjensyn med det sjeldne hellet mitt, som førte til at det ikke var noe ledig retur før 08.03.11!
Ble ikke så mye opplevelser der nede, men fikk nå iallefall sett Batu Caves, som er et tempel inne i ei hule 272 trappetrinn opp i fjellet. :)
På vei ned igjen møtte vi på endel apekatter, noe Lyn syns var litt gøy, frem til ho prøvde å klappe en av apekattbabyene, og vi nesten ble angrepet av far, onkel, fetter eller bror til denne babyen. Fikk iallefall mine bein til å skjelve resten av trappetrinnene ned! Hjalp jo iallefall ikke at Kristin følte det tryggest å støtte seg til meg!
Ellers ble det bare shopping (4 nye par sko kjøpt inn!), bassengkos og avslapping, og litt jobbing da. :)
-
I følge lærerutdanningswikien -eleviki- så er jordas omkrets ved ekvator 40 075,02 km.
Jeg har ikke kunnet finne frem hvor langt det er i flydistanser til Sør-Afrika og Kuala Lumpur, men jeg vet med sikkerhet at det er over 10 000 km pr tur.
Og det betyr jo da at jeg har flydd jorda rundt på 34 dager.
mandag 3. januar 2011
Karpe Diem
Når noen nær oss dør, sitter man ofte igjen med den følelsen av at man har noe usagt med den personen.. "Skulle ønske jeg bare kunne sagt ei gang til hvor glad jeg er i deg.."
Hvorfor ikke bare gripe muligheten her og nå?
Mamma og pappa: Jeg er ubeskrivelig glad i dere, ikke bare fordi det er selvsagt, men fordi dere er noen utrolig gode mennesker som støtter og guider meg gjennom livet. <3
Kristin og Trine: Dere er noen raringer, som jeg setter så umåtelig pris på! Vi kan krangle mens vi har det gøy, og ha det gøy mens vi krangler. Glad i dere <3
Siren: Du er en del av familien min som jeg fikk velge selv. Du er der gjennom tykt og tynt, over hav og berg, i fly og båt, ja til og med i svinebakken. Awsome! Verden hadde ikke vært den samme uten deg, og jeg er evig glad i deg <3
Tina, Toril, Bodil, Maya og Linn: Dere er så utrolig hærlige, og jeg er ufattelig glad i dere. Latter, tårer, glede, sorg, krangler, humørsvingninger, reiser, opplevelser.. Ja, jeg kan ramse opp i en evighet, dere har vært der gjennom alt! Dere er resten av familien som jeg fikk velge selv. Løøv ya lång taim! <3
Stian og Bjørnar: Dere er i en klasse for dere selv! Fest, moro og galskap.. Og mer skal det bli!! Veldig glad i dere! <3
Knut Helge, Fredrik og Malin: Er bare to år +/- siden vi ble kjent, men dere er familie, a weird one, but still.. :P Haha. Dere kan iallefall lage liv, og latteren er ikke langt unna når dere er i rommet. Gla i dere! <3
Milalyn Mangaoang: I'm writing a few nice things about the people that are close to me. And you are one of those people now. I think you are a very nice lady, and you are fun to be with. Looking forward to get to know you better! :) (If you want to read all of it, you can translate it here: translate.google.com )
Farmor: Du er unik! Rett frem, sterk og et godt forbilde er vel de ordene som beskriver deg best. Glad i deg. <3
Mormor og far: Noen søtere folk enn dere skal man lete lenge etter! Et forhold basert på en ekte kjærlighetshistorie, som har vart i mange mange år, det er til å få tårer i øynene av, og er virkelig noe å se opp til. Glad i dere <3
Tante Inger og onkel Arne: Dere er jo umulig å beskrive, må oppleves! Kan vel i bunn og grunn takke tante Inger for at jeg kjenner Siren. Umåtelig glad i dere <3
Tante Karin: Du er den tanta jeg ringer om jeg trenger et sted å sove, det sier vel sitt? Hehe. Du er rett og slett bare hærlig! Gla i dæ <3
Tante Eva og onkel Jan: Ser ikke så mye til dere nå lengre, men de gangene jeg møter dere, så oser det godhet ut av dere. Glad i dere <3
Onkel Thor Helge og tante Elin: Dere er bare så utrolig snille og gode! Ringer og spør om jeg skal ha krabber, hjelper meg med å skifte dekk.. Vi klør hverandre på ryggen! Glad i dere <3
Onkel Alf: Du er jo bare en gøying opp av dage! Gavmild og morsom! Full av historier, både via tatoveringer og fra kjeften! Glad i deg <3
Tante Elisabeth: Morsom, snill og god tvers gjennom! I ditt nærvær smiler og ler jeg fra morgen til kveld, så jeg ser veldig frem til å reise med deg! glad i deg <3
Onkel Anders: Du overrasker stadig, både med dine vittigheter og med tankegangen. Du er så innmari smart, og kan så ufattelig mye! Du har vært mye til hjelp både på kontoret og privat. Glad i deg <3
Tante Sølvi og onkel Per Axel: Husker fra når vi var små, var alltid gøy hos dere! Dere bakte boller med deig i midten (mine favoritter), vi fikk løpe, skrike og leke over alt hos dere! Og ser nå når jeg har blitt eldre, at deres barnebarn har det like fint hos dere som det vi hadde. Glad i dere <3
Jeg har så ufattelig mange flere jeg vil skrive om, men det får jeg ta en annen dag, ellers blir det bare til at jeg gjentar meg til slutt!
Bare husk, jeg setter så sinnsykt pris på alle og enhver av dere!
tirsdag 17. august 2010
Skalldyren 2010
Se det! Så var sommeren over for denne gang. Iallefall når det gjelder liv og røre i Mandal.
Jeg bestemte meg for å bli full, rett og slett sjitings iløpet av denne helgen. Jeg sprengte skalaen, og husker minimalt fra fredagen. Mission accomplished!
Så vil egentlig med dette si ifra til folk: om dere møtte meg på fredag kveld etter 18:00 og har ett eller annet dere vil gjøre narr av meg for, bring it on! Alt var timet og tilrettelagt! :)
Jeg gikk på endel smell den kvelden, mye som sikkert skulle vært ugjort og usagt, men jeg angrer ikke et sekund. ;)
Når det gjelder lørdagen, så var det heller verre. Kom meg aldri i humør igjen rett og slett.
Hadde en koselig middag med søte jenter (og Stian) på Bryggekanten, samt noen Woo Woo drinker. Deretter var det klart for en aller så liten bytur, kikke litt på alt livet. Hadde det ikke vært for at jeg var så sabla dårlig i formen, så hadde vi nok blitt litt lengre. Men vi tok heller turen til Repslagergata, satt der i hagen og koste oss (??) med litt rødvin.
Så var det klart for en aller så liten tradisjonsfest i hagen hos mormor, med familien og mye god mat, alltid like koselig :D
Måtte jo få med oss litt av Postgirobygget konserten, ble vel 4 sanger før jeg ikke orket mer der heller. Det er altfor lite plass i byen! Så vi tok turen bort på Bryggekanten, hvor Stian spanderte 2 tequila på meg. Han syns nemlig ikke jeg er noe gøy om ikke jeg er full ... Skjønner han godt, jeg er en delight å være med når jeg er dritings! (sarkastisk ...)
Men det funket ikke det heller! Kom meg bare ikke i humør ...
Ble sittende der ei stund, før jeg tok turen innom Provianten for en Fjams, og så videre til Soldekket.
Der var det pakket fullt med folk, kjente og ukjente, gamle griser og ungfoler, ekser og mulig fremtidige ekser, idioter og tullinger, ja vi var der alle sammen!
Men kvelden tok seg opp litt på et punkt der, humøret steg en halv centimeter. Men det punktet forsvant relativt fort.
Så det ble en heller amputert lørdagskveld, vil heller ha tre av fredagskveldene fremfor en så obstanasig (??) lørdag!
Men uansett, alt i alt ei flott helg, takket være gode venner og familie! :D
mandag 26. juli 2010
Reiser
Sitter her og tenker litt tilbake på alt jeg har sett og opplevd.
Takket være mine fantastiske foreldre, så har jeg vært innom godt over 25 land i løpet av mine 25 år. Det er ikke verst!
Når vi var yngre, reiste vi tre (eller fire??) ganger nedover Europa i bil. Danmark, Tyskland, Frankrike, Østerrike, Italia, Monaco, Andorra, Spania, Luxemburg osv.. Den ene gangen var vi i Italia med store deler av familien, husker det var veldig stas!
25 land ja, på 25 år.. Det er vel og merke land jeg har vært innom, ikke som jeg nødvendigvis har overnattet eller handlet suvenirer i, men jeg har satt mine bein der, jeg har endret verden der, det hadde nemlig ikke vært det samme uten akkurat meg der og da.
Begynner å tenke litt av sånt.. Verden ville ikke vært den samme uten akkurat meg og deg, vi gjør faktisk nokså mye av oss, selv om vi ikke helt er klar over det.
Hadde ikke jeg satt meg med utsikt over rullegangen på Miami flyplass og fått med meg ei stakkars dame som ikke helt skjønte at ho måtte begynne å bruke beina igjen når det var slutt, så hadde jeg ikke sittet her å ledd av det nå. Hadde ikke stakkaren som så hvor galt dette gikk, begynt å løpe bakover for å ikke lande på haugen av mennesker, så hadde ikke jeg tenkt tilbake på dette og fått total latterkrampe. (Han løp faktisk bakover, tenkte ikke på å snu seg, kan jo tenke åssen det gikk med tanke på at det sto flere folk bak han)
Tenk om jeg ikke hadde reist til Filippinene og møtt alle vidunderlige menneskene der nede, da hadde jeg ikke tenkt tilbake på hvor mye gøy jeg hadde det med pappa, Lynn og hennes enormt store familie, samt alle naboene med store familier.
Nei, verden er ikke det samme uten meg, jeg er altså nokså spesiell for denne verden.
Men er det noe mening med alt? Er alt bestemt på forhånd? Skjebnen? Eller er alt tilfeldigheter?
Trenger det være noe mening med alt?? Hvem i allverden skulle forehåndsbestemt hva som kommer til å skje? Definer skjebnen for meg..? Tilfeldigheter er vel menneskeskapt? Er jo kun vi som ser sammenheng i tilfeldighetene..
Livet er akkurat hva du og jeg gjør det til selv!
Kanskje på tide å slutte å klage, og heller gjøre noe med det..?
- Norge
- Sverige
- Danmark
- Tyskland
- Nederland
- Luxemburg
- Frankrike
- Østerrike
- Italia
- Monaco
- Spania
- Skottland
- England
- Gibraltar
- Portugal
- Kypros
- Dominikanske
- Jamaica
- USA
- Chile
- Panama
- Andorra
- Egypt
- Israel
- Filippinene
- Malaysia
- Thailand
Er nok noen land som er uteglemt også, var innom mange land når vi kjørte med mamma og pappa..
(Regnet litt på det, og veldig røft regnet, så har jeg brukt totalt 232 timer i fly, noe som tilsvarer 9,66 dager)
fredag 9. juli 2010
Israel
Nå kan jeg skryte på meg at jeg har vært i Israel også!
Samt jordens laveste punkt, og jordens midtpunkt! :D
Skepsisen var stor blant folk når jeg fortalte at jeg ville reise til Israel, noe de i og for seg har rett i, ettersom informasjonen vi blir tildelt i Norge om hva som skjer der nede, er litt forstyrret.
Mennesker er lett påvirkelige, det sies at ingen kan noensinne ta fra oss vår egen vilje og meninger. Stemmer det, men de kan påvirkes veldig! Om det står i avisen, så må det jo være sant. Nå har det jo faktisk gått så langt at om det står på facebook, så må det jo være sant..
Jeg lærte mye på turen. Om historie, religion, krig og konflikter.
Vil ikke begynne diskusjonen om hvilken side man bør stå på, det kan lett føre til krig blant venner og familie.
Men om noen skulle ha noen spørsmål angående Israel, så har Shachar sagt seg villig til å informere så godt han kan. :)
Takker Shachar for mye nyttig og unyttig info på turen! (Samt for bosted, guide, latterkilde, armkrok og masse gode minner!)
Til de av dere (og meg) som var bekymret for sikkerheten der nede; Israel har den høyeste sikkerheten av alle land jeg har vært i! Selv ikke tutankhahmon er så godt sikret som folk og turister i Israel.
Og de er et veldig hyggelig og behjelpelig folkeslag, noe vi i Norge burde lært noe av. :P
Om jeg hadde hatt muligheten og pengene til det, å hadde jeg reist ned igjen i dag..
torsdag 3. juni 2010
Tanker om livet
Sommeren står for døra, og ingen sommer er som norsk sommer!
Men som kjent, så varer den dessverre ikke så lenge, september/oktober er rett rundt hjørnet.
Minnene om sommeren varer ikke lenge, og før en vet ord av det, så er man inne i en liten depresjon, begynner å virkelig syns synd på seg selv.
November har godt og vel 30 dager, som fort kan føles som 60 dager, ettersom en er midt i mellom høst og vinter. Alt er grått og vått.
Humøret stiger når første snøfall kommer i desember, det blir lysere ute.. Men det er en kortvarig glede, ender som regel opp i slaps eller uhorvelig tungt arbeid med spaden.
Januar er vel den beste vintermåneden for min del, det er da vi har begynt på nytt år og med det kommer 5 nye ferieuker som jeg kan tilbringe i utlandet.
Begynner å synge "kom mai du skjønne milde.." i slutten av februar, og ender opp med å gjøre mars om til den lengste måneden i året.
Siste rest av snø forsvinner rundt april ei gang, og veiene begynner å holde seg tørre mer enn en time om gangen. Humøret stiger.
Så kommer endelig skjønne mai, som vi alle har ventet på. Våren er i full blomst, alt er fint og grønt, verden er hærlig!
For meg begynner sommeren for fullt 1. juni, temperaturen stiger og mulighetene står i kø.. Båtlivet, festivaler, holmeturer, fest, stilletthæler, grilling og annet moro!
I juli er det som regel fullstappet program for hver uke, finnes noe å gjøre hele tiden.
Så kommer august. Skalldyren! Trenger jeg å si mer?? :) Men så er det jo dette her med at når skalldyren er over, så er minidepresjonen på gang. Mandal dør..
Ender tilbake på september igjen, som i og for seg er fin i begynnelsen, når løvet faller og skogen er fylt med alle verdens vakre farger. Men vi vet jo alle hva det virkelig ender med..
Er dette livet? Er dette virkelig hva det handler om?
Lever jeg for å være lykkelig i Norge kun på sommeren? Altså 4,5 måneder ut av 12 måneder i året?
Store spørsmål, uten noe fasit..
Jeg lever for å være en lykkelig egoist!
Ikke på den måten at jeg kun tenker på meg selv, men på den måten at jeg setter min egen lykke fremfor andres.
Jeg er bortskjemt.
Ikke fordi jeg får alt servert, ikke fordi jeg er 'stinn av gryn'. Men fordi jeg gjør akkurat som jeg vil, spesielt når det kommer til å reise.
Jeg har bestemt meg, jeg skal til Israel i sommer.
Vurderer å flytte fra landet igjen, men har ikke bestemt meg enda.
Er redd for depresjonen som kommer i høst igjen, ser for meg at den kommer til å ta knekken på meg.
Det som står litt i veien for meg, er jobb, penger og mine übersøte katter. Tror ikke jeg har problemer med å få meg jobb i utlandet, så lenge sjefen ikke setter uoppnåelige krav. Og penger er det jo nok av, om man bare setter seg et mål med sparing. Kattene derimot, de er det verre med. Vil ikke gi de vekk, og kommer aldri i livet til å avlive de!
Men vurderer å legge ut ei annonse og se om noen vil være fosterhjem for de i ett år. Er vel noen familier som kanskje er interessert i å prøve å ha to katter i ett år, bare for å se om det valget passer de?
Uansett, jeg har ikke lyst til å bo i Norge, jeg trives her kun på sommeren, livet må da kunne inneholde mer enn det for meg?
Den som lever får se..
Men som kjent, så varer den dessverre ikke så lenge, september/oktober er rett rundt hjørnet.
Minnene om sommeren varer ikke lenge, og før en vet ord av det, så er man inne i en liten depresjon, begynner å virkelig syns synd på seg selv.
November har godt og vel 30 dager, som fort kan føles som 60 dager, ettersom en er midt i mellom høst og vinter. Alt er grått og vått.
Humøret stiger når første snøfall kommer i desember, det blir lysere ute.. Men det er en kortvarig glede, ender som regel opp i slaps eller uhorvelig tungt arbeid med spaden.
Januar er vel den beste vintermåneden for min del, det er da vi har begynt på nytt år og med det kommer 5 nye ferieuker som jeg kan tilbringe i utlandet.
Begynner å synge "kom mai du skjønne milde.." i slutten av februar, og ender opp med å gjøre mars om til den lengste måneden i året.
Siste rest av snø forsvinner rundt april ei gang, og veiene begynner å holde seg tørre mer enn en time om gangen. Humøret stiger.
Så kommer endelig skjønne mai, som vi alle har ventet på. Våren er i full blomst, alt er fint og grønt, verden er hærlig!
For meg begynner sommeren for fullt 1. juni, temperaturen stiger og mulighetene står i kø.. Båtlivet, festivaler, holmeturer, fest, stilletthæler, grilling og annet moro!
I juli er det som regel fullstappet program for hver uke, finnes noe å gjøre hele tiden.
Så kommer august. Skalldyren! Trenger jeg å si mer?? :) Men så er det jo dette her med at når skalldyren er over, så er minidepresjonen på gang. Mandal dør..
Ender tilbake på september igjen, som i og for seg er fin i begynnelsen, når løvet faller og skogen er fylt med alle verdens vakre farger. Men vi vet jo alle hva det virkelig ender med..
Er dette livet? Er dette virkelig hva det handler om?
Lever jeg for å være lykkelig i Norge kun på sommeren? Altså 4,5 måneder ut av 12 måneder i året?
Store spørsmål, uten noe fasit..
Jeg lever for å være en lykkelig egoist!
Ikke på den måten at jeg kun tenker på meg selv, men på den måten at jeg setter min egen lykke fremfor andres.
Jeg er bortskjemt.
Ikke fordi jeg får alt servert, ikke fordi jeg er 'stinn av gryn'. Men fordi jeg gjør akkurat som jeg vil, spesielt når det kommer til å reise.
Jeg har bestemt meg, jeg skal til Israel i sommer.
Vurderer å flytte fra landet igjen, men har ikke bestemt meg enda.
Er redd for depresjonen som kommer i høst igjen, ser for meg at den kommer til å ta knekken på meg.
Det som står litt i veien for meg, er jobb, penger og mine übersøte katter. Tror ikke jeg har problemer med å få meg jobb i utlandet, så lenge sjefen ikke setter uoppnåelige krav. Og penger er det jo nok av, om man bare setter seg et mål med sparing. Kattene derimot, de er det verre med. Vil ikke gi de vekk, og kommer aldri i livet til å avlive de!
Men vurderer å legge ut ei annonse og se om noen vil være fosterhjem for de i ett år. Er vel noen familier som kanskje er interessert i å prøve å ha to katter i ett år, bare for å se om det valget passer de?
Uansett, jeg har ikke lyst til å bo i Norge, jeg trives her kun på sommeren, livet må da kunne inneholde mer enn det for meg?
Den som lever får se..
Abonner på:
Innlegg (Atom)
